Ove Røsbak «Rolf Jacobsen – en økopoet?»

Var den store lyriker Rolf Jacobsen en økopoet? Det er vanskelig å svare på, i og med at et slikt begrep ikke fantes mens Jacobsen levde – han døde i februar 1994. Men de store spørsmåla som har med miljøvern, økologi og bevaring av jorda å gjøre, var Jacobsen opptatt av hele sitt liv.

Helt fra diktsamlinga «Jord og jern», som han debuterte med i 1933 og fram til den siste diktboka Nattåpent» fra 1985 går det to hovedlinjer gjennom forfatterskapet – på den ene sida skildringen av det dikteren kaller «det grønne», dvs det naturgitte: fjella, fjordene, havet, viddene, taigaen, innsjøene – på den andre sida diktene om «det grå», alt det menneskeskapte: byene, asfaltvegene, skyskraperne, fabrikkene, fortauene. Han var opptatt av at det skulle være balanse mellom disse ytterpunktene.

«Der du har gått barbent i gresset som barn, der hører du hjemme,» har Rolf Jacobsen en gang sagt, men det var i sentrum av hovedstaden Kristiania han var født og levde sine første barneår, før familen Jacobsen flyttet til Flisa i Hedmark da Rolf var seks år gammel.

Rolf Jacobsen var et sammensatt menneske. Han var katolikk i den siste halvdelen av livet, men i ungdommen hadde han vært sosialist og ivrig tillitsmann for Arbeiderpartiet. Så kom krigen og Jacobsen meldte seg inn i NS og ble redaktør av ei tyskdominert lokalavis. Etter en lengre landssvikdom ved krigens slutt kom han seg sakte inn i samfunnet igjen, men han ofret seg aldri mer for politikk.

De siste åra han levde presenterte han seg mer og mer som en tviler, og tvilen var et vesentlig element i livserkjennelsen til den aldrende Jacobsen. Likevel ble noen av diktene hans tatt til inntekt for flere sterkt overbeviste bevegelser. På 1980-tallet sto han fram som en slags profet for miljøbevegelsen, og like etter hans død ble diktet "Annerledeslandet" tatt i bruk under Nei til EU-kampanjen høsten 1994.