Sel kommune

Titler i huskeliste

Utestående gebyr og titler knyttet til gebyr

titler

Norsk (bokmål)

I denne boken gis en detaljert bakgrunn og beskrivelse av likvidasjonene som ble utført av norske motstandsgrupper under andre verdenskrig. Eirik Veum har fått tilgang til kilder og arkivmateriale som tidligere ikke har vært offentliggjort og skriver frem historien om de dramatiske hendelsene som sentrale personer innen motstandsbevegelsen ønsket å holde unna offentligheten. Denne boken handler om personene som ble likvidert, hvorfor de måtte dø og hvem som tok livet av dem. Likvidasjonene var en ekstrem form for krigføring. Å drepe et menneske på kloss hold var belastende for dem som fikk slike oppdrag. For første gang blir personene som utførte likvideringene, de som ble kalt «rottejegere», navngitt. Eirik Veum har gjort et nybrottsarbeid med å finne frem til omstendighetene rundt likvidasjonene og viser hvor viktig det er å fortsette å arbeide med de historiske kildene fra krigen.

De kalte dem rottejegere

likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig

“Rottejegeren” er et manuskript som ble skrevet av Max Manus i årene etter krigen. Her forteller Kompani Linge-løytnanten, Norges mest berømte motstandsmann, om rottejegerne. Rottejegerne er betegnelsen på de norske motstandsfolkene som utførte de verste jobbene under krigen. Deres arbeid besto blant annet i å likvidere angivere, torturister og andre nordmenn som jobbet for tyskerne. I sentrum av fortellingen finner vi Max Manus` alter ego Freddy og en gruppe veteraner. Her får vi et innblikk i krigens pris. Hendelsene fra krigen forfølger de tidligere motstandsmennene som forsøker å drukne sine sorger i alkohol og legge en demper på de vonde minnene gjennom et utsvevende liv. “Rottejegeren” er et levende tidsbilde av Norge på slutten av 1940-tallet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Rottejegeren

Da Hitler invaderte Polen i 1939 og andre verdenskrig brøt løs erklærte Norge seg nøytralt. Allikevel ble Norge invadert av Tyskland den 9. april 1940. Under tyskernes fem år lange okkupasjon risikerte norske menn og kvinner livet for å være en del av motstandsbevegelsen som skulle undergrave Quisling-regimet og tyskernes operasjoner i Norge. Én av disse mange gruppene har nå blitt kjent under navnet Gutta på skauen, og denne boka forteller historien om dem. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gutta på skauen

Kompani Linge, oppkalt etter kaptein Martin Jensen Linge, ble dannet sommeren 1941. Det bestod av frivillige nordmenn som fikk trening av den britiske organisasjonen SOE, for å sendes på spesialoppdrag til det okkuperte Norge. Oppgavene deres på norsk jord var å drive etterretning, spionasje, opplæring og organisering av de lokale gruppene i den norske motstandsbevegelsen. I denne boken får leseren innblikk i en rekke av de operasjonene som kompaniet gjennomførte under okkupasjonsårene som blant annet Lofot- og Måløyraidet, sabotasjeaksjoner i Glomfjord og Orkanger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kompani Linge

med døden som følgesvenn

Tirpitz var et av de største slagskipene til den tyske krigsmarinen under 2. verdenskrig. I 1942 seilte krigsskipet nordover til Norge. For de allierte konvoiene som fraktet materiell til Sovjets kamp mot tyskerne i øst, var Tirpitz og følgeskipene en konstant trussel. Verken bombetokt eller spesialdesignede miniubåter beit på det hardt pansrede «beistet». Derfor blir spesialagent Torstein Raaby sendt nordover til Alta for å rapportere til britene om Tirpitz bevegelser. Raaby bygger opp en motstandsgruppe og rekrutterer kompisen Karl «Kalle» Rasmussen, som blir med i et arbeid som han vet kan koste ham livet. Dette er tredje frittstående album om norske sabotører under 2. verdenskrig. Tegneserie for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

I skyggen av Tirpitz

Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» fra 2018, som tok for seg deportasjonen av de norske jødene i 1942, ble gjenstand for mye diskusjon i norsk offentlighet. Historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen kom i 2020 med en bok som stilte seg kritisk til Michelets kildebruk, og på nytt blusset debatten opp. I «Hva vet historikerne» ser Espen Søbye på hva som har kommet ut av ordskiftet. Han stiller blant annet spørsmål om man har kommet nærmer noen svar på årsakene til at så mange norske jøder ikke klarte å unnslippe forfølgelsen, om man fortsatt kan si at det er hold i Michelets påstander og hva som er det faglige grunnlaget for historikernes kritikk mot Michelets bok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hva vet historikerne?

om hjemmefronten og deportasjonen av jødene

Journalist Marte Michelet har skrevet mye om behandlingen av de norske jødene under andre verdenskrig. Senest i 2018 kom hun ut med boken Hva visste hjemmefronten? Her stiller hun spørsmål om hvilken stilling motstandsbevegelsen tok til deportasjonen av den jødiske befolkningen i 1942. Boken skapte umiddelbart debatt. Tre norske historikere publiserte i 2020 en rapport i form av en bok. Her går de Michelets påstander og bruk av kilder etter i sømmene. I Tilsvar imøtegår Marte Michelet kritikken punkt for punkt, og blir dermed et nytt innlegg i en viktig pågående debatt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tilsvar

svar på motboken til Hva visste hjemmefronten?

I 1943 blir en motstandskvinne tildelt et svært viktig og farlig oppdrag. En motstandsmann er nødt til å komme seg et sted hvor han kan krysse over grensa til Sverige, og hun må kjøre ham. Hun tar på seg å gjøre jobben, men når bilen deres blir forfulgt hviler skjebnene til både de to og mange ukjente mennesker på hennes skuldre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Oppdraget

roman

Norsk (nynorsk)

Hausten 2018 kom Marte Michelet med boka «Hva visste hjemmefronten?: holocaust i Norge». Meiningane var mange om innhaldet i boka, men Michelet sin bruk av kjeldene fekk liten oppmerksemd. Forfattarane Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen har saumfare boka for å avdekkje mogelege skeivskapar i framstillinga av hendingar og medverkande personar. Med eit særskilt blikk for bruken av originalkjelder, har forfattarane sett på nokre av dei viktigaste emna i boken som tyske varsel om arrestasjonen av dei norske jødane, at jødane blei hindra i å flykte som følje av antisemittisme og at nokon bevisst har skjult sanninga om kva hjemmefronten visste. Omtalen er utarbeidd av BS.

Bøker om Motstandsbevegelser - Norge - Verdenskrigen, 1939-1945 : militær historie

Kontakt

Om biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Om biblioteket

Nettstedet

Bøker om Motstandsbevegelser - Norge - Verdenskrigen, 1939-1945 : militær historie

De kalte dem rottejegere : likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig

Rottejegeren

Gutta på skauen

Kompani Linge : med døden som følgesvenn

I skyggen av Tirpitz

Hva vet historikerne? : om hjemmefronten og deportasjonen av jødene

Tilsvar : svar på motboken til Hva visste hjemmefronten?

Oppdraget : roman

Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?

Kontakt

Om biblioteket

Nettstedet