Benedikte kommer til Ternevåg i Lofoten sammen med sin mor for å feriere i rorbua for andre år på rad. I Ternevåg bor Anders som har venta veldig på sommergjestene. Ungdommene får et syn av et seilskip på vågen og deres fantasi og nysgjerrighet bringer dem til Gamle Ternevåg, et sted som er fraflyttet, men hvor husene står igjen. De finner et brev fra Nils, skomakersønnen, til Amalie, rikmannsdatteren datert 26.9.1887. Nils var matros på skipet til Amalies far. Brevet kom aldri fram til Amalie, og ungdommene aner at noe mystisk og kanskje trist har skjedd. Amalies far har ønsket å skille de unge og har gjemt alle brev. I tillegg brukte han skuta Nils var på til å smugle sjeldne tulipanløker. På tur heim forliste skuta rett utafor Ternevåg uten at folk kunne hjelpe, og besetningen druknet. Dette blir klart etter skikkelig undersøkelse av Anders og Benedikte. Vennene ser sammenhenger og finner mennesker i nærmiljøet som kan bekrefte historien. Skuespillet er laget for radioteater. Det har fem episoder. Handlingen er spennende, persontegningene er levende og replikkene flyter lett. Solum, 2001.
