I 1973 ble Betty J. Eadie operert, og natten etter operasjonen var hun medisinsk sett død en kort tid. I boka, som er skrevet 19 år senere, gir hunen kort oppsummering av sitt liv inntil dødsøyeblikket, før hun forteller omsine opplevelser nær døden. Hun husker svært detaljert, om å forlate kroppen, møtet med skytsenglene, Jesus, åndene, og om alt det hun får vite og se. Det budskap hun får er kjærlighet til seg selv og andre. Så fortellerhun om om sin tilbakekomst til kroppen og til livet igjen. Boka er fri for misjonerende undertoner og er hennes opplevelse på godt og vondt.