Tenk deg en rolig lørdag morgen. Mor Oda ligger på sofaen og slapper av mens sønnen Ask ligger foran tv-en og ser på film. Alt i alt en meget vanlig, lett kjedelig morgen. Så skjer det noe. Først tror Oda det bare er lyset og fargene fra filmen på tv som farger stua i et rødrosa skjær. Men så hører hun Asks skjelvende stemme komme med et meget lavmælt og forsiktig "mamma ...?" En drage kommer inn vinduet i stua. Rett igjennom. Ikke et skår singler. Ikke en lyd høres. Vinduet er seg selv lik og later som om det aldri har sluppet gjennom noen drage.
