Hovedpersonen i boka er Katrine, ei jente på 16 år, som er i opposisjon til foreldrene. Hun krangler med foreldrene og lillebroren og gir til og med sin eneste venninne fingeren. Hun er irrasjonell og destruktiv, men samtidig kan hun stå opp midt på natta for å hjelpe en senil nabo heim. Gradvis dreies historien mot opplevelser av skyldfølelse, manglende kommunikasjon, savn og en kjernefamilie som nesten rives i stykker fordi broren Georg er blitt narkoman. Vennen Robert prøver å hjelpe henne til å forstå situasjonen bedre. Faren og Katrine reiser til Georg som er i Roma. Forfatteren nøster opp forhistorien i tilbakeskuende sekvenser. Lyspunktene kommer først i siste halvdel av boka. Boka handler om hvor vanskelig det kan være å snakke med dem som står en nærmest. Dette er en tankevekkende og troverdig historie skrevet i jeg-form, i et direkte og nøkternt språk. Cappelen, 2002. 139 s.
