Augustin Feinlein er overlege ved et psykiatrisk sykehus. Dette sykehuset var tidligere et kloster og en av Feinleins forfedre var den siste abbeden. Ved siden av sitt arbeid dyrker Feinlein en interesse for relikvier og relikvieforskning, noe som bringer med seg med seg spørsmålet om hva tro er. Ifølge forlaget veksler Feinlein mellom å være en tragisk figur og en komisk figur, med en lengsel etter det hinsidige og samtidig en lengsel etter sin ungdomsforelskelse om aldri ble hans.
