Allerede i barnehagen skiller Aleksander seg ut blant de andre barna. Som tiåring får han diagnosen ADHD, og begynner på Ritalin. Etter hvert som han blir eldre får Aleksander alvorlige problemer og begynner å spise alt han kommer over av tabletter. For mor blir det svært tungt å se at sønnen har blitt rusmisbruker. Denne boken skildrer møtet med hjelpeapparatet, som Aleksander og moren opplevde som en lang kamp mot byråkrati og fordommer.