På 1800-tallet var Norge en eksotisk utkant i Europa. Turister som tok turen til Gudbrandsdalen møtte først og fremst et bondesamfunn, og dette preger skildringene deres. I boken har Arne Flatmoen samlet disse første turistenes egne beretninger om møtet med Gudbrandsdalens natur, bekvemmeligheter og lokalbefolkning, og boken forteller også om det kultursjokket mange fikk. Boka er delt inn i kapitlene: Landskapet, veiene, skyss og skysstasjonene, gårdsdrift, kvinnene, barn og ungdom og folkelynnet.
