Russisk

Svetlana Aleksijevitsj har oppsøkt kvinner og menn som var barn da krigen brøt ut i Sovjetunionen. De forteller om krigen, slik de opplevde den gjennom et barns øyne. Om hvordan de løp ut og omfavnet tyske soldater fordi de trodde det var deres egne fedre som vendte hjem. Om hvordan de slikket kjelene til all lukt var borte. Og om naboens hund som satt alene og gråt i ruinene. De hundre vitnemålene fra hvordan det var å være barn i krig, er overførbare til en ny generasjon som i dag lider gjennom kriger i Syria, Afghanistan og Iran. Omtalen er utarbeidet av BS.

Poslednie svideteli

Det begynte med drømmen om et nytt menneske formet av kommunistiske ideer. De nye menneskene levde i et mektig imperium, med en dag brøt det sammen og igjen sto usikre sovjetere. Noen ble uforståelig rike, men de fleste ble mer fattige enn noen gang. Svetlana Aleksijevitsj har reist rundt i de tidligere sovjetrepublikkene i over tjue år, og snakket med de som tapte: gjestearbeidere, barnehjemsbarn, slektninger etter de som tok selvmord og mange flere. Gjennom deres historier forsøker hun å beskrive erfaringer sett fra det lille menneskets perspektiv. Svetlana Aleksijevitsj (f.1948) er født i Ukraina, men vokste opp i Hviterussland. Hun har mottatt en rekke priser for bøkene sine.

Vremia sekond hend

Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl. I løpet av tre døgn hadde eksplosjonen utviklet seg til en global katastrofe som fikk store ringvirkninger. I tre år har Svetlana Aleksijevitsj reist rundt og snakket med menneskene i de mest utsatte områdene etter ulykken. I denne boka forteller de om sine opplevelser. Hva er deres historie? Hvordan lever de i dag? Hva er de opptatt av? Hva tenker de om fremtiden? Aleksijevitsj går dokumentarisk til verks og lar menneskene hun møter fortelle sine historier med egne ord.

Tsjernobylskaja molitva

I den Røde armé kjempet kvinner side om side med menn under andre verdenskrig. De var piloter, stridsvognsførere, spanere og snikskyttere. Det var også kvinnelige sykepleiere som bar de sårede ut fra stridssonen. Men i motstetning til mennene ble de aldri hyllet etter krigen, men møtt med skepsis og ikke sjelden med forakt. Så disse kvinnene tiet, helt til Svetlana Aleksijevitsj førti år senere oppsøkte dem og fikk dem til å fortelle. Boka bygger på flere hundre dybdeintervjuer, og ble utgitt for første gang i sensurert utgave i 1984. Først i 2004 ble den komplette utgaven, som den norske oversettelsen bygger på, ferdigstilt.

U vojny ne zenskoe lico

Svetlana Aleksijevitsj

Som forfatter

Emner knyttet til Svetlana Aleksijevitsj

Kontakt

Om biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Om biblioteket

Nettstedet

Svetlana Aleksijevitsj

Som forfatter

De siste vitnene : solo for barnestemme

Slutten for det røde mennesket : tiden second hand

Bønn for Tsjernobyl : en framtidskrønike : utopiens stemmer

Krigen har intet kvinnelig ansikt

Emner knyttet til Svetlana Aleksijevitsj

Kontakt

Om biblioteket

Nettstedet